Hørte på en podcast m Eric Norman igår. En artig ting med Haskell er jo at hvis du har lyst til å gjøre en midlertidig sideeffekt i en funksjon, så må du endre typesignaturen, og da også i hele call stack’en oppover.

Ja, det suger. Gjør det mye lettere å debugge clojure enn Haskell. Det er teoretisk mulig å bryte reglene med unsafePerformIO, men.... den ene gangen jeg prøvde å debugge med unsafePerformIO, gravde jeg meg bare dypere ned i hullet jeg var i. Endte med å ta et steg tilbake, og se på typene en gang til. Typene var feil. Så jeg fikset typene, fikset implementasjonen min (så koden gjorde det typene sa den skulle gjøre), så fungerte det. Savnet veldig en REPL akkurat der. Og jeg har skrevet clojure siden 😂

@slipset har du en link til podcasten? Jeg vil gjerne høre :)

Har ikke linken her, men siste episode med Eric Norman på Functional Geekery

De diskuterer Grokking Simplicity, og det minnet meg på https://stackoverflow.com/questions/10513606/is-this-a-pattern

Fant denne, men den er slett ikke siste episode: https://www.functionalgeekery.com/functional-geekery-episode-129-eric-normand/

Siste episoden med Eric Normand, og ja, det er den episoden.

Åjaa. Takk!

Interessant podcast, Eric Normand er en fin fyr altså 🙂