interessant perspektiv på typesystemer. Hvor nyttig er det å modellere grensene som utviklere får lov til å bevege seg i?

i hodet mitt er det skillet litt det samme som bibliotek-kode/app-kode

i bibliotek-kode er det supernyttig. Masse begrensninger i core.async, immutable data i selve Clojure, osv. I mitt eget domene (app-koden) er det naturlig for meg å være litt mere forsiktig med å begrense hvordan ting kan brukes

kanskje særlig aggregat-begrensninger. Med typesystemer er det lett å ende opp i en situasjon hvor du sier at "du kan ikke snakke om fornavn isolert, du må alltid ha en hel Person"