*set

hehe

jeg tygde litt på det, kan klare å argumentere for begge

den gjør jo assoc, så "get" er det ikke

“Jeg har denne konteksten, gi meg en lik en som er versjonerende, takk”

Jeg bruker konsekvent ikke set fordi jeg ser for meg at @magnars en eller annen gang blir innleid som konsulent i Ardoq…

assoc er greit, set er greit, include er greit, men det e'kke get! 😅

jeg kan til nøds godta get-with-

makan. her har jeg lært meg å unngå en type kjeft bare for å løpe rett i inn i en annen 😄

ah, doh

jeg ser det nå

man har introdusert noe som heter "versioning-ctx"

grøss

😂

men ja, greit, da er get fint

du gir den en ctx og får en versioning ctx tilbake. da er get helt fint

Jeg har lagt meg på en konvensjon med ->-prefiks når en funksjon transformerer input til noe annet: ->versioning-ctx.

jeg ville foretrukket mindre "kingdom of the nouns"

Tenk å leid inn dere to til en ukes code-review.

@U06BEJGKD ja, jeg bruker også -> når det er transformasjoner

men eksempelet til Erik legger til informasjon, så det er ikke en ren transformasjon i mine øyne

Nja, et map transformeres til at annet map, i dette tilfellet ved å legge til noe. 🤷

Må bli merge eller into i så fall, men ja - absolutt en mulighet

d’oh

Jeg pleier å bestemme meg for å bruke ->> eller ->, og så skrive de funksjonene som mangler. Med thread first må jeg ha funksjoner som tar tingen som første argument.

Du kan eventuelt bruke as-> for å bestemme for hvert ledd!

Ja, det er det jeg holder på med også, men jeg trodde kanskje jeg holdt på med noe dumt.

Kanskje noen mer erfarne har andre meninger :)

Cool, as-> var jeg ikke klar over fantes.

Ikke bruk den 😅

Koden blir veldig tung å lesr

Clojure har en tydelig, men underkommunisert konvensjon: collections går i thread last, maps I thread first. Core apiet er veldig konsistent på dette

Så steg 1 er å følge denne med dine egne funksjoner

Dersom du allikevel får lyst til å bytte threading: bryt opp, se om du kan plukke ut funksjoner osv

cond-variantene et threading med conditionals for hvert steg, nyttig til sitt bruk

Mulig å be om et eksempel?

Tenk at ingen har dratt fram bloggposten min enda 😅

https://www.kodemaker.no/blogg/2020-06-thread-first-and-last/

Jøss, nå er jeg glad for at jeg spurte! Fantastisk blog post, @magnars.

Å åpne opp læringsprosessen sin har mange fordeler! ❤️❤️😊

> Istedet bryter du opp koden. Når du går fra et map til en seq, bryt opp threadingen. Når du går fra en seq til et map, bryt opp. Det er lov å koste på seg et navn. Point free programming er kult det, men ikke dra det for langt da. > Huh, jeg hadde ikke koblet threading-makroene med point free style. Men det er jo det samme, det! 😊

@teodorlu dårlig eksempel på cond->:

(cond-> {}
    raining? (assoc :weather :raining)
    cold? (assoc :temps :low))

Hvorfor er det dårlig?* (jeg klarer ikke se at det ser så dårlig ut)

hvorfor man vil bruke den?

eller hvorfor det er dårlig?

Hvorfor er det dårlig?

fordi jeg fant det på i farta 😂

sorry

(cond-> strategy
  hour-minute
  (assoc :rule/hour-minute hour-minute)

  (:strategy/from-ldt strategy)
  (assoc :rule/from (.atZone (:strategy/from-ldt strategy) (:zid ctx)))

  (:strategy/to-ldt strategy)
  (assoc :rule/to (.atZone (:strategy/to-ldt strategy) (:zid ctx))))

Dette er fra koden vår, så det er forhåpentligvis ikke dårlig

Jaaa, dette er lurt, tror jeg. Jeg har noe kode der jeg overskriver samme variabel flere ganger i en let.

(let [
  x {}
  x (if y (assoc x :y y) x)
  ,,,]
 ,,,) 

Enig 🙂

En annen (fin) bruk for cond-> er hvis du finner at du skriver kode som

(if whatever
  (assoc foo :bar baz)
  foo)

(cond-> foo
  whatever (assoc :bar baz))

👍

Sikkert noe som noen skulle kunne legge til kibitz

Ja, det er kanskje den beste bruken

kibitz?

eh kibit https://github.com/clj-commons/kibit

Kult 👍

Her er en annen klassisk artikkel om temaet: https://stuartsierra.com/2018/07/06/threading-with-style

To små gotchas med cond-> 1. Du threader ikke gjennom condition’en 2. Den exiter ikke tidlig slik som cond gjør Det siste punktet betyr at hvis du har flere conditions som er true, så threades verdien din gjennom alle.

Er det her some-> kommer inn? Bruker dere den I praksis?

some-> bruker vi ganske ofte.

Evt some->>

Samme

👌👌

basically: nil-safe threading

Man skulle kunne tenke på some-> som en slags maybe-monad flatMap aktig greie

Ja. Eller > Fordi vi har some-> og nil-punning trenger vi ikke å tenke på monader > ?

Jeg skjønner meg fortsatt ikke på monader, så jeg må melde pass

Jo, det stemmer nok, men jeg synes det er kult å se hvordan ideene dukker opp i forskjellige implementasjoner. Clojure er jo befriende fritt for applicatives, functors og alt det der, men det er jo der. Jeg tror map f.eks er en functor og at en applicative er den funksjonen du sender inn til map

Men dette er bare ting jeg tror.

Min forståelse: • Functor er ting du kan kjøre map på. Feks clojure sequences • Applicative skjønner jeg ikke helt, men tror det har noe med parallellisering å gjøre

Der ser du.

Hva jeg tror

lurer på om grunnen til at jeg ikke skjønner monader, og grunnen til at jeg foretrekker dynamiske språk, er den samme tingen (uten at jeg har innsikt i hvorfor eller hvordan eller noe som helst)

Gudbedre, det var nok internett for i dag 😅

Jeg er dobbelt statsborger (norsk-amerikansk) og har flydd alene for å besøke familien i USA mange ganger siden jeg var 6 år gammel 🙂 Med ledsager fra flyselskapet da vel å merke.

Og fordi kona mi er japansk, er jeg over middels interessert i japansk språk og kultur. Hver gang vi reiser dit blir jeg overrasket av å se førsteklassinger reise med toget alene til skolen, osv. Barn har mye mer selvstendighet der.

har sett søte (og sikkert sanne?) poster om hvordan det er en kultur i Japan for at alle voksne har et slags felles ansvar på å hjelpe og passe på barn som er alene

Ja, det er noe sant i det, og kanskje spesielt ut på landet 🙂

Tusen takk! Hvordan fant du ut det? 😄

jeg hadde veldig lyst til å løfte nettverkingkompetansen min når jeg søker etter jobber med noen gode tips for å skrive e-poster jeg sender til folk jeg ikke har kontakt med fra før, men så ble jeg avbrutt av linkedin med en bursdagsmelding i stedet for 😄

Ahaaa! LinkedIn, ja!

Gratulerer med dagen!

Congratulatore 🥳

> jeg hadde veldig lyst til å løfte nettverkingkompetansen min når jeg søker etter jobber med noen gode tips for å skrive e-poster jeg sender til folk jeg ikke har kontakt med fra før Dette er nok en av de tyngre setningene jeg har lest på en stund. Ikke helt sikker på om jeg forstår hva du sier 🙂

burde trykket på linken ved siden av bursdagsmeldinga på linkedin egentlig, jeg ble så gira av bursdagen at jeg helt glemte å benytte meg av det flotte tilbudet LinkedIn kom med der

her var den. Nå skal tilbudene formerlig renne inn til Oslo CRUD og Business, tenker jeg! https://www.linkedin.com/news/story/making-cold-emailing-work-5301969/

Ja, enig! Godt observert. Jeg tenkte også på det, men var usikker på hvordan jeg skulle fikse det. Tenkte kanskje det fantes et lurt triks med partial og comp eller defmacro, men jeg tenkte ikke på å bare lage en enkel funksjon for de delene som er helt like, slik du foreslår.

Tror jeg kan sende inn en streng til process/sh, ja!

map er lazy og realiserer chunks på 32 entries om gangen. Så om du feks ber om first så vil den mappe 32 items, men ikke mer.

På grunn av dette bør du aldri bruke map til sideeffeekter. Bruk doseq i stedet.

Jøss! Takk! Det ville tatt meg lang tid å finne ut av på egenhånd når jeg omsider hadde oppdaget feilen 😅

Spesielt fordi det ser ut som om det fungerer om du kjører det i REPL-et: REPL-et vil realisere collectionen for å vise den til deg 😅

Laziness er amazing til dataprossessering, men ikke egnet til side-effekter

run! er for map hva doseq er for for 😅

Du kan ikke threade deg inn i doseq

Ahaaa, okay! Skjønner. Så det har egentlig ingen praktisk betydning hvorvidt jeg bruker run! eller doseq her, fordi det er to "flavors" av samme mekanisme på en måte?

Stemmer

Så fantastisk! Jeg satt og reiv meg i håret på hvordan jeg skulle bruke doseq også har jeg allerede gjort det uvitende 😛

Du ble sikkert forvirret av at jeg kun snakket om doseq, for det er den jeg pleier å ty til for side-effekter. Men det er bare tilfeldig at det har blitt sånn for meg 🙂

En ting jeg la merke til: Når jeg bruker map så får jeg masse output i REPL, men ikke når jeg bruker run!. Med run! får jeg ingen output som viser at det skjer noe som helst, men jeg ser i mappa at ting skjer.

Ja, jeg ble litt forvirret av det, og fordi @slipset nevnte begge i sin melding, så tenkte jeg feilaktig at det var to forskjellige alternativer.

Det er nokså vanlig at man i funksjonelle språk skiller på retur-verdier og side-effekter. Funksjonen din bør helst ha én av dem.

Så side-effekt-funksjonene i Clojure returnerer ingenting

(doseq [url (->> (get-all-repo-data)
                 (tree-seq coll? identity)
                 (keep :sshUrl))]
  (clone-repo url))

Sånn ser doseq ut, for ordens skyld

Ahaaa! Man må putte hele thread-last i selve bindingen, ja. Jeg glemmer at en kan gjøre mer avanserte greier inne i binding.

Så hvis jeg forstår rett så er run! en eager versjon av map, og doseq er en eager versjon av for i den forstand at de førstnevnte "tvinger ut" hele sekvensen uansett hvor stor den er, mens de sistnevnte evaluerer kun det som er nødvendig (avhengig av hvordan returverdien blir brukt).

Ja, og hvor både run! og doseq er “for the purpose of side-effects” 🙂

Nå får sikkert @christian767 morgenkaffen i vrangstrupen sin, men hvis du vil ha både sideeffekter og returverdier, så er reduce (eller grøss mapv ) vennene dine.

Hvis du har lyst til å bruke mapv til side-effekter så VÆR SÅ GOD!

Blir radio silence når du kommer for å få hjelp 😂

Jeg har ikke det, bare sier at det faktisk funker.

Jepp

Du har også doall

Skjønner! Takk for tålmodigheten og at du gidder å forklare ting på en n00b-vennlig måte 😅

Jeg skal til og med by på et ålreit use-case for doall: Du kan bruke den sammen med pmap for å parallellisere arbeidet:

(->> (get-all-repo-data)
     (tree-seq coll? identity)
     (keep :sshUrl)
     (pmap clone-repo)
     doall)

Det er fett, da! Går det brått mye raskere.

Nå spørs det hvor happy Azure DevOps CLI er med at jeg kjører masse clones samtidig, men det finner vi fort ut av 😅

pmap var en av tingene som solgte meg på Clojure. Å skrive parallell kode har liksom alltid vært skummelt. I Clojure var det bare å legge til en p og det var det. Fordelen og ulempen med pmap er at den er veldig lite tune-bar, faktisk ikke i det hele tatt.

Den gjør ett eller annet relativt til antall kjerner eller noe sånt?

Jeg har primært brukt den fra REPL-et

@leif.eric.fredheim Siden du er i utforskermodus, anbefaler jeg https://clojure.org/api/cheatsheet. Funksjonene dere er fint gruppert under forskjellige overskrifter. doseq med venner finner du under Sequences → Using a Seq → Force evalutation.

@U06BEJGKD: Den er fin! Mange takk!

Jeg som ikke vet hva jeg prater om 😅

> “Like map, except f is applied in parallel. Semi-lazy in that the > parallel computation stays ahead of the consumption, but doesn’t > realize the entire result unless required. Only useful for > computationally intensive functions where the time of f dominates > the coordination overhead.”

(Docstringen til pmap)

Så jo, du må bruke doall.

Så rart! Når jeg fjernet doall fra koden min så ser jeg ingen forskjell når jeg bruker pmap. Det ser ut til at hele collection blir "realisert" uansett.

du gjør det kanskje i replet?

Men kanskje det er fordi lista ikke er stor nok til å bli delt opp?

Prøv med en større collection

replet realiserer den for deg

Ahaaa!

den chunker også med 32 items av gangen

Maddafakkas. Det forklarer saken. REPL "lurte" meg 😂

har blitt grundig lurt av den sjæl, for å si det sånn 🙈 😅

Har fortsatt mareritt fra en sånn seanse på SPID i 2013 @magnars 😂

"HVORFOR GJØR KODEN MIN INGENTING" ... (for ...

Det er godt å høre at selv dere erfarne folk snubler i de samme trådene noen ganger da! Gir meg litt peace of mind 😂

med for kan man løse det ved å bytte ut med doseq som har samme signatur (men returnerer nil)

Vurderer om jeg skal bruke reducers istedenfor.

Jeg foretrekker doseq fordi den også veldig tydelig kommuniserer at koden gjør side-effekter

doseq istedenfor reducers?

doseq hvis man gjør imperative shit, siden den ikke kan returnere noe

det blir litt som å bruke when istedenfor if hvis man har bare én klausul. Den reduserte friheten kommuniserer tydeligere.

Affirmative. Min nye tommelfingerregel blir heretter "prefer doseq for imperative shit"

det som er litt drit er hvis du ønsker å si noe om hvordan det imperative gikk.

Da kan du gjerne bruke reduce

Typ hvis man ønsker å "fange" resultatet på et vis?

Jepp. Nå kommer sikkert @magnars og sier at jeg gjør noe feil.

doseq med reduce inni for good measure? 😛

@slipset skal ikke være så bastant, men har ikke selv hatt det behovet. Som oftest er det data på vei inn som kan inspiseres. Best å gjøre så lite som mulig inni selve "do shit"-loopen.

Men en ting jeg merker nå… Jeg har denne versjonen istedenfor, som funker fett!

(defn clone-all-repos
  [repos]
  (doseq [url (extract-key :sshUrl repos)]
    (clone-repo url)))

Hvis du ikke trenger kontroll over timingen så er kanskje pmap + doall like greit. Ellers har du mer styring hvis du lager din egen lille maskin med core.async.

Ja, i dette tilfellet trenger jeg ikke kontroll over timingen. Jeg vil bare clone alle repos raskest mulig egentlig.

Men! Jeg har faktisk også opplevd en merkelig runtime error et par ganger med pmap + doall. Får randomly en eller annen Java threading error, så blir den borte når jeg kjører på nytt.

Det er kanskje det enkleste. Da får du like mange parallelle nedlastinger som pmap bruker internt, hva enn det er. Hvis du vil ha kontroll over graden av parallellitet kan du bruke core.async, som @magnars nevnte (`pipeline-blocking` f.eks.), eller du kan sette opp en egen Executor (thread pool) som du konfigurere akkurat som du vil (https://docs.oracle.com/javase/8/docs/api/java/util/concurrent/Executors.html#newFixedThreadPool-int-). For ditt formål her og nå er det kanskje å gå alt for langt, men nyttig å vite om.

Nice, takk for tipset! Ja, jeg tror 32 parallelle nedlastninger (eller hva det nå blir) er godt nok her. I mitt tilfelle er det færre enn 1000 repos, så det går ganske radig med pmap. Typ under 10 sekunder.

Jeg fikk litt problemer med at doseq inni en funksjon gjorde at funksjonen heller ikke returnerte korrekt verdi, og jeg fikk "unused value" warnings av clj-kondo. Så jeg forsøkte meg på reduce istedenfor. Gir https://github.com/leifericf/leifs-utils/commit/b63d3458534afa6dbc694a986f4623aebe6ad4c2 mening? :thinking_face: Når man må "fange resultatet" for å returnere det fra funksjonen, slik @slipset var inne på tidligere. Det funker, men jeg synes det er litt vanskeligere å lese.

Trenger ikke bruke reduce over alt. bare på slutten.

Så lenge du har noe på slutten som realiserer alt som er lazy så er Bob onkelen din.

Å reimplementere map med reduce bare for å få eagerness er bleh.

Hvis jeg ville bruke doseq — Hva kan jeg bruke på slutten for å realisere alt? Sånn at funksjonene returnerer resultatet av doseq. Hvis det gir mening.

Gir ikke mening.

Jeg skal prøve å lage et konkret eksempel for å illustrere det jeg prøver å si.

(->> (file/glob search-path "**.git" {:hidden true})
       (map file/parent)
       (map str)))

Og bare for å gi deg noe å tygge på: (reduce #(conj %1 (str %2)) [] xs)

kan du like gjerne skrive som

(->> xs (map str) (reduce conj []))

Eller, hvis du ikke vil briefe med at du kan reduce:

(mapv str xs)

Aha, jeg tenkte at siden file/glob gjorde "side-effecting shit," så burde man ikke bruke map inne i den funksjonen heller 😅

Det kan du fint gjøre, bare husk at exceptions da kommer når du realiserer sekvensen, dvs på et annet sted enn der du ville forvente.

Oh, right! Mye å lære seg merker jeg! I dag var ikke en spesielt produktiv, men lærerik dag 😛

https://github.com/magnars/realize

Det neste spørsmålet som poppet opp i hodet mitt da er: Hvor langt "ned" bør man realisere sekvenser? Intuitivt tenker jeg at de bør realiseres så langt "opp" som mulig der de brukes og ikke i selve implementasjonen av funksjonen som produserer dem :thinking_face: Lukter at det kanskje finnes en ny tommelfingerregel til @U0MKRS1FX sin neste bok her et sted.

Hvis jeg forstår deg rett: Funksjonen foo returnerer en sekvens via map. Funksjonen bar kaller foo og vil printe ut alt i sekvensen fra foo. Da er det bar sin jobb å realisere sekvensen. Korrekt?

Jepp

Forstått! Takk igjen for tålmodigheten og forklaringen 🙇

Tenk deg:

(defn foo [x]
  (range (+ 10 x)))

(defn bar [n xs] (println (take n xs)))

(bar 10 (foo 11))

Wow, kult! Dette er ganske mind-blowing stuff 🤯

Så enkelt, men så vanskelig å forstå også av en eller annen grunn. Jeg må pakke ut noen eksempler forsiktig i REPL i morgen.

lazy er rått. Det muliggjør en god del forenkling og færre linjer kode https://augustl.com/blog/2019/amazing_lazy_data_structures/

Clojure får meg til å føle meg smart og dum samtidig. I love it!

Ettersom ingen har svart på spørsmålet ditt enda, @leif.eric.fredheim - det er doall du kaller på en lazy seq for å realisere den.

Takk, @magnars! Det forklarer hvorfor doall etter pmap helt i starten av tråden 😅

Dette blir veldig subjektivt og synsete, men jeg er generelt var for ting som skyver koden ut til høyre. Det gir dårlig utnyttelse av plass og kan gjøre det vanskeligere å splitte skjermen. Jeg bruker svært sjelden multi-arity, men om jeg gjør det så bruker jeg heller en blank linje for å skille arityene. Dessuten er de pakket i sin egen parantes og kan pared-navigeres.

Flere gode poeng der som jeg ikke hadde tenkt på!

jeg løser også dette med “newline galore”. Jeg er glad i whitespace 🙂

(defn clone-repo
  "Clone a Git repo to a destination path."
  ([repo-url] 
   (clone-repo repo-url (str (file/home) (get-secret :repo-root-dir))))
  
  ([repo-url dest-path]
   (when-not (file/exists? path) (file/create-dir path))
   (process/sh {:dir path} "git clone" repo-url)))

(og alle steder jeg kan bruke when og when- i stedet for if og if- blir jeg glad og fornøyd)